Viser og sanger vi gjerne synger
Her er noen av
visene som Nordenfjeldske Sang- og
Spacérgruppe fremfører når vi er det rette humør.
Tekstoversikt:
1. Dæm seie at i Hæren...
2. Lyn og torden
3. Høstens blemmeste eventyr
4. Je er vandrer
5. Lotte
6. Det som ein gong var
7. Gje meg handa di, ven
8. Flickan Märtha
9. Eit bilde tå'n Ivers
10. Stanga mæ ned
11. Det e' myjti som kjæm fram når snøen forsvinn
12. Sekkert som banken
13. Vokteren på Halten Fyr
14. Lofottorsken
15. Griskokktrøsta
16. Øst-Trønder
17. NATO-visa
18. Smuglervise (balladen om hykleriet)
19. Sjømannsvals
20. Tulipaner fra Amsterdam
21. Sol over Halten
22. Lili Marleen
23. Drikkeviser
24. Santy Ana
25. Låv mi tender
26. No kjæm'en Osvald Bae å'n Gundersen
27. Håvard Hedde
28. Svarta Björn
29. Pils og padde
30. Skrei, lever og rogn
31. Bakklainnets vakre Maja
-----------------------------------------------------------------------
1. Dæm seie at i Hæren....
Dæm seie at i Hæren e' kaffen veldig fin
Den ser ut som oppvaskvatn, og smake terpentin
Å-hå, æ vil så gjerne
gå-hå, men får itj lov å
gå-åhå-åhå-å-å-å-hå
Dæm seie at i Hæren der får du lønna di
Dæm gir dæ hoinner krona, og tek att nittini
Dæm seie at i Hæren der e' det spreke kvins
Men der e' dæm samla aill dæm støggastan som finns
Dæm seie at i Hæren så får du lær å skyt'
I går skaut æ ein traktor, det e' itj for å skryt
Dæm seie at i Hæren e' støvlan veldig go'
Du ber om nummer førti, dæm gir dæ femtito
Dæm seie at i Hæren e' maten veldig go'
Men søndagsmidda'n her i leir'n e' brusk og fiskeslo
Dæm seie at i Hæren har dæm lækkert
brennevin
Men spør du mæ så smake det som pess tå trøndersvin
Dæm seie at i Hæren e' sengan go' og trygg
Dæm ser ut som ein pinebenk, og gjer dæ dårlig rygg
Dæm seie at i Hæren bli' du tatt vare på
Men jævlan dæm ha lurt dæ, for du må ut å gå
2. Lyn og torden
Utgitt på kassett: På go'fot med
MIDTBØ'S
For lenge siden mamma sa, til him'len kommer
alle snille
så him'len er et sted du burde se
Lynet blinker uten fare, og der kan du høre torden
og englesang i hvert et harmoni
Jeg trodde alt det mamma sa meg, og jeg
ville opp til him'len
var så god og snill jeg kunne bli
Men i går natt da så jeg lynet, og jeg hørte torden rulle
da du tok meg med inn i paradis
Så hvis jeg kommer opp til him'len,
ingenting blir nytt for meg
for jeg tror at jeg så him'len, mens jeg elsket med deg
Og skulle jeg få se St. Peter der, da vet jeg mammas ord var sant
Men jeg undrer om hun sa noen ord, da jeg så him'len her på jord
mens jeg elsket med deg
Perleporten den var åpen, og jeg hørte
engler synge
og alle ting var herlig rundt om meg
Mammas ord de lød langt borte, ja jeg hørte hva de hvisket
det var kjærlighet så langt jeg kunne se
Så hvis jeg kommer opp til ........
Kom elsk meg igjen (han så lyn og hørte
torden)
Kom elsk meg igjen (han så lyn og hørte torden)
Kom elsk meg igjen (han så lyn og hørte torden)
Ta meg inn i paradis, jeg vil føle deg igjen ….
Så hvis jeg kommer opp til ........
3. Høstens blemmeste eventyr
Mel: Kasper og Jesper og Jonathan
Revyvise fra Ørlandet, tilegnet utrente Partisanmarsj-deltakere
Det var her utpå vårparten, vi satt og tok
en pjalle
da vrøvla'n Gunnar plutselig: I år så går vi alle
Og vi sa ja, det gjør vi det, på marsjen blir vi alle med
Men sør'n om vi ana ka det villa si
for fotan og ryggen og rævva mi
Vi va bestemt på at no skoill vi træn oss
fræm te formen
no skoill vi byinn å gå på jobb, gi fa'n i regn og stormen
Det skorta itj på plana nei, vi va så salig og så grei
Men sør'n om vi ana .....
Men heldigvis så ha vi effektive medisiner
så tømmermenn og forsætta forsvinn da smått omsider
Vi bila hit og bila dit, og træna itj ein jævla skit
Men sør'n om vi ana .....
Men plutselig va hausten der og'n Gunnar sa:
Det haster
så sprang vi roinnt på buttikan, kjøpt sko og pils og plaster
Om søndagsmorran va vi klar, å herregud så klar vi var
men sør'n om vi ana .....
På Rødsjø'n møtt vi spreke folk som jogga ut
fra starten
vi tok ein pils og hengt' oss på, for vi va fint i farten
Det herre skoill gå fin-fint det, trudd vi og tok ein murar te
men sør'n om vi ana .....
Den første kilometer'n va vi blant de ailler
bæstan
men sia gjekk det så som så, dæm passert oss de flæstan
Vi vakla hit og vakla dit, kvar meter var eit jævla slit
Og da først vi ana .....
På Gjølga sov dæm da vi kom, det va jo langt
på natta
ved Kalvå så vi bon'en som ga morrasmelk te katta
Men einno va det langt igjen, vi kom i mål først måndagskveill'n
Og no veit vi godt ka ein marsj har å si .....
Ved Austrått hadd vi lagt ut øl, så vi kom
fort på drua
og vakna itj før neste dag, og da på sykestua
No e vi sjukmeldt aille tre, og har det fint som berre det
Og no veit vi godt ka ein marsj har å si .....
Moralen etter dette blir, at idretten er
farlig
ska' du nånstan så bør du bil, å gå er uforsvarlig
For hadd vi itj hadd pilsen da, så hadd vi vorte Bjugninga
Og da hadd det nok blitt ei heilt ainna ti
for fotan og ryggen og rævva mi
4. Je er vandrer
Skotsk folketone I’m A Rover.
Norsk tekst: Terje Moen. Utgitt på kassett med Vandrerne.
Je er vandrer, sjelden edru, je er vandrer
tå beste sort
meg vil dom skjenke og støtt je tenkje
på jenta mi je lyt sjå'a fort
Sjøl om natta er svart i skogen, ingen
stjerner å glåme på
så vil je vandre med støe fotlag, te jenta mi over åsen blå.
Han gikk forsiktig i høstnattskuggen, sette foten imot en sten
han banke varlig på kammersgluggen, er du alene min egen venn
Je er vandrer .....
Hu løfte hue fra mjuke puta med henda
korslagte over bryst
å' gjør slik leven ved kammersruta, og banke på før det er vørti lyst
Det er vandrer'n din fra Rena, ha opp døra og slepp meg inn
je har gått langt og er støl i bena, er kald og søkkvåt helt inn te skinn
Je er vandrer .....
Hu hadd opp døra med største glæ'e, hu hadd
opp døra og slepte'n inn
dom helste pent og tok rundt hina'an, hele natta låg dom som en
Jenta mi je lyt gå før mårrå'n, og sjøl om fjellet er langt og bratt
så vil je klatre med største glede, når je har hatt meg så god ei natt
Je er vandrer .....
5. Lotte
Tekst og melodi: Bendik Kristensen, Meråker
Æ heite Lotte, æ vil så gjerne få sønge
sangen om dokk vil hør
ei slags bekjennelse på mi synd før æ dør
Æ va bestandig så snill og lydig og hørte ætter ka mor mi sa
og trudd at aillting skoill gå så rættelig bra
Men så kom'n emmisær Vangen, og hain tala om æpla og slangen
Og det blei uløkka ska æ sei dæ, så rart det hørres så e det sant
ja sånn kan det gå ein stakkar iblant
Æ va på møtan der Vangen tala, han hadd' så
inderli' og ei røst
i kvart eit ord faint æ både frælse og trøst
Og særlig vakkert æ tøkt det va da hain prisa Eva med skjønne ord
og kailt'n Adam den største syinder'n på jord
Da såg'n på mæ i drømme, med eit blikk som æ ailler kan glømme
Det va så inderlig rikt på frælse og alle ting som æ satt i pris
så det va som æ va i paradis
Og så ein dag, det va ætter møte, kom
emmisær'n og tok mi arm
ein time ætter så låg æ klint te hans barm
Han hviska ømme og kjærli' ord og han ga mæ kyssa og klæm
men så kom den hellige ånd
Da sa'n: Min ælskede Lotte, husk 'a Eva hu ga alt 'a åtte
Og æ mi toillhøn' æ skoill itj vårrå nå mytji kleinare æ einn hu
og det angre æ på no må du tru
For her æ sett med ein liten unge, fra
emmisær'n æ har fått brev
han sei at detta det e satan sitt strev
Og det e bra for da veit æ væl kor deinn derre satanen finns
han går og sprægle sæ i eit emmisærskinn
Så pike vokt deg for slangen, og især hvis ånda e'n Vangen
Da kan det vårrå som det e me' trangen og kjærligheita og alt det der
Vokt dæ væl for ein emmisær!
6. Det som ein gong var
Skotsk folketone, Auld Lang Syne,
nedtegnet av Robert Burns.
Skal gamal venskap kverva bort, og ikkje
setja far
Skal gamal venskap kverva bort, og det som ein gong var
Refr:
For det som ein gong var min ven, for det som ein gong var
Eg drikk den gode skål med deg, for det som ein gong var
Du tek ditt staup og eg tek mitt, som gamle
vener plar
Me drikk den gode skål ilag, for det som ein gong var
Refr:
Kom ta mi hand min trugne ven, og gjev meg
di til svar
Eg byter glas og vin med deg, for det som ein gong var
Refr:
7. Gje meg handa di, ven
Opprinnelig irsk folketone, Down
by the Salley Gardens. Tekst: William Butler Yeats.
Norsk tekst: Sondre Bratland
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir
mørkt og me treng ei hand
Lat dei ljose og venlege tankar, fylgja med inn i draumars land
Lat varmen frå ein som er glad i deg, tenne stjerner i mørkaste natt
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand
Varme tankar og hender som trøystar, er som
sol over frosen jord
Kjenne varmen frå ein som er nær deg, gjev langt meire enn store ord
Lat varmen frå ein som er glad i deg, tenne stjerner i mørkaste natt
Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand
8. Flickan Märtha
En liten flicka, en liten snärta, som lød
det klingande namnet Märtha
Vi båda råkad's en gong iblant, och straks mitt hjärta det kom i brand
Vi satt på kaféen och resonerad', och Märtha
sa: Ska vi promenera
Hvis ni vill följa mej ut en stund, så får ni följa mej till mitt rum
Vi börja' vandra, vi kom till vägen, men
Märtha haltar, jag blir förlegen
för pojkar, hvad fikk jag där att se, ju Märtha hadde ett ben av tre
Och så derefter, vi kom till porten, ja
Märtha hon var av rätta sorten
hon lyfte kjolkanten upp en flik, där hängde portnyckeln på en spik
Den natten hadde jag svårt att sovna, men
sän så småningom Märtha dovna
Jag då med kniven uti min hand, i benet ritad' jag inn mitt namn
Så lär nu pojkar av denna visa, att
träbensflickor måste ni bortvisa
För jag har plockat i fjorton da'r, och jag har fliser i benen kvar
9. Eit bilde tå'n Ivers
Tekst og melodi: Åge
Aleksandersen
Navnet va Olsen, hain va født innpå Buran
Hain reist ut på sjø'n, for at kjerringa hadd' lura'n
Ein verdensmann vart'n når hain va i fart'n
og alltid så hadd'n jo med:
Refr:
Eit bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Eit kart som vist' fram kor hain kom fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort
Hain Oddvar Brå hain va litt av ein kar
Vi gråt jo litt aill da seier'n va klar
I dopingtesten hain gledd sæ te festen
men lægan dæm leita og dæm faint:
Refr
Eit bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Eit kart som vist' fram kor hain kom fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort
Fru Jensen hu banka på himme'rikets port
På jorda så hadd'a itj utrætta stort
Men løkkeli' vart'a da'n Paulus steig fræm
Og ropa: Vik unna for dæm …
Refr:
Som ha eit bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Eit kart som vise fram kor dæm kjæm fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort ….
Og resten tå visa den går no i moll
i medynk med Oslo og Tromsø og …
Bergen det ligge jo litt lenger sør
men ka ha dæm med sæ, hvis vi no spør:
Vakkert dandert i ei mappe så fin
eit bilde tå'n Grieg og'n Ole Bull med fiolin
Men utrygg det e' dæm, det har vi forstått
for ka ha dæm gjemt bort under dyna så godt
Refr:
Eit bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Eit kart som vise fram kor dæm kjæm fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort
10.Stanga mæ ned
Tekst: Eiliv
Flakne. Melodi: Dag Ingebrigtsen.
Utgitt på CD av Bobby.
Dæm flestan vil nok sei æ har ein god
fantasi
men den herre historia e' om jakta
For hør ka som hendt' under elgjakta mi
den gangen æ vart nesten slakta
Æ satt der i skogen og venta på ein elg
og brått kom'n frem mellom trær'n
Æ vart så forfjamsa, æ klart itj å svelg
så kaffe'n forsvant mellom knær'n.
Vi såg på kværainner, ælgen og æ
og begge to va' like forundra
Men trur du itj at elgen kom sprengan mot mæ
æ ladda og skaut så det dundra
Æ traff'n i bogen, men trur du det hjalp
elgen hain sænka itj farten
For her kom'n pæsanes etter min skalp
æ såg at'n sikta på barten
Refr:
Stanga mæ ned, stanga mæ ned, stanga mæ ned, hain stanga mæ ned
Stanga mæ ned, stanga mæ ned, stanga mæ ned, hain stanga mæ ned
Hain traff mæ i baken, æ flaug rett te værs
te æ nådd te toppen av grana
Der oppi så træft' æ ei ørn og to stær
og æ skimta så vidt Mo i Rana
Men da æ kom ned att va elgen dau
æ skaut nok my ber' enn på læng'
Men på bakken der sto det ein rådiger sau
som stanga mæ te neste refreng
Refr:
Og sauen hainn trudd vel at jakta va slutt
og at æ va både sliten og flau
Men æ ladda mauser'n med svartaste krutt
og æ ga mæ itj før sauen va dau
No heng det eit elghau på veggen hos mæ
og attme' så heng det ein sau
Men trur du itj veggen kom rasanes ned
og mot mæ så kom det to hau
Refr:
11. Det e' myjti som kjæm fram når snøen forsvinn
Tekst og melodi: Paul Tokle
Ja no e' da endelig vintern fordufta
sola ho skin, det e' vår i lufta
På barflekkan der dukke hest'hoven fram
og svarttrasten drekk sæ ein vårbekkdram
Snøfoinnan tape og vårsola vinn
Det e' myjti som kjæm fram når snøen forsvinn
Hør småfuglan søng, det bli liv i graset
og flua ho summe i kjøkkenglaset
I skogen sprett lauvet, det spire i knopp
det e' som om natur'n den våkne opp
Det e' nytt liv i vårluft så mild og så linn
Ja det e' mytji som kjæm fram når snøen for svinn
Bak veggen fainn ongan ei blå dametruse
som kom bort i fjor frå ei snor bakom huset
Ei sundbrøten sparkmei, ei opprusta sag
og ei halvete grillpøls' vart fuinne i dag
Det e' sekkert og vesst, den som leite ska finn'
Det mytji som kjæm fram når snøen forsvinn
Æ hente fram feskstang med lengsel i blikket
mens ongan dæm driv på og kaste på stikke
Og danse ein tjyvleik så yr og så kåt
rundt bålet te nabo'n som breinne bråt'
Og kona hu leite fram bikini'n sin
Ja det e' mytji som kjæm fram når snøen forsvinn
Ja no e' da endelig vinter'n fordufta
sola ho skin, det e' vår i lufta
Snøen deinn tine, bli hølat og blå
ög ungpian kjæm ut med litj-kjolen på
I unggutan byinne begjære' og brinn
Ja det e' mytji som kjæm fram når snøen forsvinn.
12. Sekkert som banken
Revyvise fra
Steinkjer
Ja, ska vi no fæst like stilig som sist
så ska vi 'aillfaill itj nyt nåkkå medbragt!
Medbragt?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no nyt nåkkå medbragt som sist
så ska vi 'aillfaill itj ta nå fer myjti!
Myjti?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no ta nå fer myjti som sist
så ska vi 'aillfaill itj hamn på nå nachspiel!
Nachspiel?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no hamn på nå nachspiel som sist
så ska vi 'aillfaill itj be me nå kvinnfolk!
Kvinnfolk?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no be me' nå kvinnfolk som sist
så ska vi 'aillfaill itj byinn me nå sjekking!
Sjekking?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no byinn me nå sjekking som sist
så ska vi 'aillfaill itj hamn ti nå vannseng!
Vannseng?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill vi no hamn ti nå vannseng som sist
så ska vi 'aillfaill itj liggi å sovvå!
Sovvå?! Å nei, ikke fanken!
./. Det e' sekkert som banken ./.
Men….
Skoill det no heinn at vi sov slik som sist
så ska'a 'aillfaill itj få nåkkå pænga!
Pænga?! Å nei, ikke fanken!
Det e' sekkert som banken
Ja, sekkert som Sunnmørsbanken!
13. Vokteren på Halten Fyr
Opprinnelig engelsk folkevise
fra Cornwall, 'The
Eddystone Light'.
Se bilder av fyret her: Eddystone Lighthouse’.
Norsk tekst: Per Oftedal. Her ser du Halten Fyr.
Min fader var vokter på Halten Fyr, og elskede engang et havfruedyr
Resultatet av deres elskovsnatt, var en nise og meg og en liten havkatt
Refr: Hiv o’hoy, det ville hav. Perler og tang og det gule rav.
En aften jeg pusset det store speil, og
havet lå blankt uten syn av seil
Da hørtes fra styrbord et muntert prai, og der satt min moder på kanten av vår
kai
Refr.
Hvor finner jeg nå mine unger små, min moder
spurte med øyne blå
Den ene blir vist fram som talende fisk, den andre ble slaktet på en
fiskehandlers disk
Refr.
Da lynte det morild i mammas blikk, og det
var den siste hilsen jeg fikk
Og det lød som et ekko fra sei og lyr: Til helvete med vokteren på Halten Fyr!
Refr.
14. Lofottorsken
Tekst og melodi: Thorbjørn Egner
En ekte Lofottorsk jeg er, for jeg er født i
Henningsvær.
Fadderullan
dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Den gang var jeg et torske-egg, nå er jeg
voksen torsk med skjegg.
Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Nå er jeg selv blitt torskefar, og hundre
tusen barn jeg har.
Fadderullan
dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg
for krok og garn.
Fadderullan
dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Jeg gjemte meg for sild og sei, for alle
ville spise meg.
Fadderullan
dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det
jeg som spiser dem,
Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Men når jeg ser en fiskemann, da rømmer jeg
så fort jeg kan.
Fadderullan
dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Men det fins garn av alle slag, jeg blir nok
tatt en vakker dag.
Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei.
Hvis én til slutt skal spise meg, så håper
jeg at det blir deg!
Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullandullan dei
15. Griskokktrøsta
Tekst og melodi: Alf Prøysen
Ja, dette er ei vise til trøst for en og
hver,
som fekk en jobb i livet der det inga framtid er.
Og slit du vondt som griskokk og nesten synk i kne,
så er det slettes ingen som ser ned på deg for det,
for arbe' skjemmer ingen, gå trøstig inn i
bingen
og slå ti mat åt grisom og gå ut att og le.
Det er di eiga dumhet som gjør at du kæin tru,
at ingen har så simpel en arbe'splass som du.
Nei, æillslags ærlig arbe' er like fint og bra,
så åffer skal du slutte med griskokkjobben da?
Og arbe' skjemmer ingen, gå trøstig inn i
bingen
og trill tel rette båra og stell deg tel å spa.
Ja, arbe' ditt det trengs det, det kan du
lite på,
for sjølve mæinn på gar'n, han som er så høgt på strå.
Er mindre uunnværlig en fjorten da'ers tid,
enn du når du skal be om å få eftasøkta fri.
Og det er store tingen, gå trøstig inn i
bingen
og slå ti mat åt grisom og sving med bytta di.
Og berre tenkj på synda'n, det er
himmelspott og spe,
om garden itte kviler og arbe' legges ned.
Men du kæin trøstig knoge, for i det høge blå
der har du egen konto der slikt blir trekt ifrå.
Og det er store tingen, så bøy deg over
bingen
og finn den breie ryggen og stell deg tel å klå.
Og nå skal visa slutte og æilt er væl og
bra,
og æille folk er like og griskokken er gla.
For vi skal villig glømme du er grishusknøl
men det på en betingels': Du ska kåmmå hau det sjøl!
% Så kæin du lære visa og synge den for
grisa,
og spør dom kæin du svara: "Je fæinn’a på ei fjøl!" %
16. Øst-Trønder
Tekst og melodi: Peder Persson fra Härjedalen
Utgitt på CD ”Fødselfest” i 2001.
I flera hundra år så har döm sliss om Härjedal’n
Det fanst nok mye värde rundt ikring oss här i dal’n
Men etter Brömsebro så ha’ me hört te såmmå stat
det e nu dags å byte konsulat
För snart så har döm ti’i från oss både skog å törv
Strömmen har döm dämt upp, å ky’n ha’ vörti körv
Men fär me inn i Norje där me alla har nån slekt
Så släpp me endå byte dialekt
Refr.
För mö e’ Øst-Trønder mö, å itj nå anne
mö söng ”Vi elsker dette landet”
Lyssna på Åge, Finn å Vømmøl
Mö går på tur när me bli’ gömmöl
Øst-Trønder skriv mö sjöl i passet
Kong Harald häng på utedasset
EU fä döm ha i fre’, lell
Tull’n kan döm flött’ te’ Linsell
När me va’ små så fikk me alder läsa Lucky Luke
Nej, me fikk häla på me’ Knoll og Tott og Donald Duck
Å va’ me vaken alt for sent på natta fekk me löv
Å räckna vømmølsau åt hört me söv
En särskild dag på året va’ me alltid på partay
Me vesste alder va’för, men det va’ en kväll i mai
På fästen fekk me skåle mä et glas schampanjebrus
og sveddes i ei kofte full tå lus
Refr.
Men under Hockey-VM så tveka’ me iblant
åbborfiske kan va’ helt okej
Men når skridskorn’ bytt’s mot ski, så vil me bytte land
Og me vil hellre stå å pilke sej, hej!
Refr.
17. NATO-visa
’Folkevise’
fra Sjøforsvaret på 60-tallet.
Melodi: Mandalay
Bølger, bring meg nord for Bodø, hvor en tørst mann kan bestå
Til det land Vårherre glemte, men som NATO husket på
Glade bølger, bring meg over sirkelen for lov og rett
Vugg meg stille, ville vover, dit hvor godt og ondt er ett
NATO-menn i svart sydvest, la oss dra til Hammerfest
Kaste anker, gå i land til piker, brennevin og fest
Og hvert gudsord og hver prest, vil vi sky som død og pest
Vi har brennevin og kvinnfolk, let the devil take the rest!
Jeg er fed-up nå av syden og jeg ønsker at jeg lå
Hundre kvartmil nord av Bodø, hos et kjei jeg tenker på
Med den høyre hånd om glasset, venstre om et pikebryst
Slik skal NATO-gutta passe på vår lange barske kyst
Bresjnev, husk at får du lyst, på en bitte liten dyst
Skal du vite at det finnes NATO-menn langs Norges kyst
Om du kommer fort og tyst, er vi ready for en dyst
Med den høyre hånd om glasset, venstre om et pikebryst
Ved de grå filét-fabrikker, med sitt skjeve blikk mot syd
Sitter der en kjappe-pike som for lengst har tapt sin dyd
Og hun synger, kjappe-piken, halvt i lengsel, halvt i tross:
Kom til Hammerfest på week-end, du din mannskjit i fra Moss
Å jeg minnes vel et land, med ei grå og jævlig strand
Der er solskinn hele natta, mørkt som faen midt på da'n
Hvor man glemmer hvert prinsipp, der hvor kuler blir til snipp
Der hvor raske gutter knekkes, ja for kjappen: Hipp, hipp, hipp!
18. Smuglervise – (balladen om hykleriet)
Tekst: Johan Henrik Lilleheim
Melodi: Balladen om Ernst Georg Johansson
Marinens gode skuter kom inn fra nær og fjern
Og kastet sine anker i havnen Haakonsvern.
Om bord kom fine gjester, om hvem man vel kan si
at strupene var tørrere enn noe tørkeri.
Det
var de høye herrer fra stabene i land
som engang dro på havet, men som ikke lenger kan.
De
hilste sjøens slaver med joviale grin
og slurpet i seg bøttevis med gratis brennevin.
Når
noen blir for grådige, og noen blir for dum
da lages det skandale, slik den vi synger om.
Det
ble en herlig røre, med toll og politi,
og englerene pressefolk som skrek om smugleri.
Men
foran sprang det Judas-er med brekkjern og med tang
servile og sjokkerte, og beviste nok en gang
Det
orlogsmenn på havet er vel fortrolig med
at rottene forlater en skute som går ned.
De
fordums fine gjester som vanket titt om bord
har nå fått kalde føtter og unnskylder seg i kor.
De
kunne ikke ane at verten var en skurk
de ble jo nærmest tvunget til å svelge ned en slurk.
O,
salige uskyldighet og de som eier den
og ikke er forbrytere som dagens orlogsmenn,
og aldri kunne drømme om smuglet brennevin,
men bare bragte med seg hjem litt orlogsmedisin.
Nå
skrives reglementer til måteholdets pris,
det ropes høyt i fistel på toller og polis.
Og
alle er blitt hellige, hver embedsmann og prest,
ministere og stortingsmenn, men admiraler mest.
De
pusser sine glorier der rusten titter frem,
med blikket vendt mot himmelen, o' Gud velsigne dem.
Men
det er dog umulig, selv med enormt besvær
å flyve som en engel med vinger uten fjær.
19. Sjømannsvals
Tekst: Odd Børretzen Melodi: Lars Martin Myhre
Det æ’kke lett å begynne, men dette er første vers
Av en vals om en seiler som seiler med vinden på tvers
Ikke hvilken som helst seiler, det her er en vals om meg selv
Som seiler med skjøtene slakke på livets elv
It’s a big old world, and we all have to live our lives
Only one thing’s for sure, that none of us comes out of it alive
Jeg elsker å seile og seiler så seint det går an
For turen tar slutt når du kommer til land
Livet er kjølig og mørkt som grumsete vann
Det gjelder å holde seg flytende så lenge man kan
Vi lever i livet og verden er farlig og våt
Du er bare trygg så lenge du sitter i båt
Jeg elsker å seile og vil ikke bruke det opp
Jeg har ingen hast med å nå til den helt siste topp
Det er en ting jeg ønsker å gjøre i båt før jeg dør (yes sir, yes sir)
Å elske min kone på dekket mens vi seiler slør (med vinden på tvers)
Det æ’kke nødvendig men kjekt å ha gitarist
Som sitter bak masta og speller når livet blir trist
Som sagt, ikke akkurat nødvendig, inte als, inte als –
Men når’n nå først er der, så kan du be’n om å dra en C-dur som langsom vals
20. Tulipaner fra Amsterdam
Tekst og melodi: Ralf Arnie. Norsk tekst: Otto Nielsen
Muntert en vindmølle svinger
Evig i kretsløp den drar
Under dens eldgamle vinger
Skilles et elskende par
Hun hvisker: Når du nu reiser
Inn til den farlige by
Da glemmer du meg. Men han svarer: Nei,
Hver dag blir min kjærlighet ny
Når det går mot vår da sender jeg
Tulipaner fra Amsterdam
De skal bringe daglig bud fra meg
Tulipaner fra Amsterdam
De skal vise at jeg savner deg
Tulipaner fra Amsterdam
Favnen breddfull vil jeg gi deg
Tulipaner de skal si deg
Det som ingen ord får fram
Tulipaner fra Amsterdam
21. Sol over Halten
Tekst og melodi: Leidulf Hafsmo, CD: Livet e' itj for amatøra
Sol over havet fra Halten og hit
No seile æ dit så sjøen går kvit
Og djupt neri skipet står dies'lan på sprang
og brumme sin kjeinte sang
Strømskavel'n dainse på dønning av hav
og glimte som rav når brisen feill av.
Det e som om vårherre sitt drømmeblikk
med akvamarin og kvitt.
Refr.:
Halten, Halten, urgamle sønn av hav
Halten, Halten, forma av sjø og kav.
Gjennom storma og gny, ga du folke' mett ly
under vinternatts mørke og sommerglad sky.
Du e mitt Atlantis som stig opp i da'n
fra det blånende ocean.
Og falla dæm sprøyte kaskada av skum
med regnbue som ein farveglad flom
Og slynge sin hilsen mot solvarma luft
blanda med havsalt duft.
Det lider mot kveill, og der ute eit sted
går kveldssola ned i gullmetta fred
Og havet e blåkvitt som dronningens kep
og kongsdatt'ras brudeslep
Refr.
Æ står der ved rekka i solnedgangsvind
med lengsel i sinn, og tåran dæm rinn.
Og minnes deinn tia som mangen en gang
fyllt mæ me kjærlighetssang.
La lainngangen heises og ankere' gå!
No kveille det på, og snart ska æ stå
på kaia og senke kvær sorg og savn
i eldgamle Halten havn.
Refr.
22. Lili Marleen
Tekst: Hans Leip Melodi: Norbert Schultze Norsk tekst: Toril Nordvik
Originalinnspilling: Lale
Andersen
Utenfor kasernen, ved den
store dør
står det en lanterne, og lyser
nå som før
Der sto vi to i lyktens
skinn, du sa at du var vennen min
Du sa: Lili Marleen er din
Lili Marleen
Men jeg måtte reise, og du
ble igjen
kun den gamle sangen, jeg
hadde om min venn
minnene har jeg med i den,
de sa vi skulle sees igjen
en dag; Lili Marleen blir
min Lili Marleen
Årene forsvant og tiden
langsomt gikk
mange brev jeg sendte, men
intet svar jeg fikk
Kanskje har du forelsket
deg, da vet jeg jo du glemmer meg
min venn Lili Marleen, min
venn Lili Marleen
Nå er jeg tilbake, ved kasernens
dør
venter på min kjære, som jeg
gjorde før
Da kommer du i lyktens
skinn, og sier du er vennen min
som før Lili Marleen, som
før Lili Marleen
Under en lanterne, ved
kasernens dør
står vi atter sammen, som vi
gjorde før
her står vi nå i lyktens
skinn, og atter er jeg bare din
og du, Lili Marleen, er min,
Lili Marleen
23.
Drikkeviser
Ølvise
Melodi: Tyven, tyven...
Øl er både mat og drikke,
nektar og ambrosia
Uten helten duger ikke, øl
er derfor godt å ha.
Øl er godt å ha, gjør deg sterk
og glad
Løft ditt glass og drikk,
det er en gammel skikk.
Drammevise Melodi: Nisser og dverge...
Glasset på bordet, venter på
ordet
Helan skal tømmes og gi oss
humør.
Og mens vi synger, muntre i
klynger,
jager vi stivhet og surhet
på dør.
Drikk dine drammer, helt til
du stammer
Kanskje går tunga i vranglås
med smell
Rystende hender, skranglende
tenner
Skål kjære venner, for
festen i kveld
Påfyllvise
Melodi: Så lenge skuta kan gå...
Så lenge røsten er mild, så
lenge ingen er vild
Så lenge speilet på veggen
gir halvskap'lig bild
Så lenge alle kan gå, så
lenge alle kan stå
Så lenge alle er glade så
fyller vi på.
24. Santy
Ana (Storm Weather Shanty Choir)
I Amsterdam i Holland lå en
god og gammel brigg
Hiv ohoy, Santy Ana
Forsliten var dens skrog, og
forsliten var dens rigg
Hiv ohoy my boys for Mexico
Vi seilte ut fra Amsterdam
med ballast utav jord
Vi skulle hjem til Fredrikstad
og laste høvla bord
Men da vi kom i sjøen gutt,
jeg sier deg for sant
Drakk skipper'n mere
brennevin enn skuta ho drakk vann
Vi hadde intet kompass og ei
heller ingen draft
Men styrte etter pullen av
en gammel flosse-hatt
Det var en søndag morra vi
ble purra ut te baut
At kokken kom fra rommet,
skreik at kjølsvinet flaut
No kan han ikke synge mer
for ikke mer han veit
For kokken brente rom på si,
for byssa var for heit
25. Låv mi tender
Original tekst: Ken Darby Melodi: George R. Poulton
Låv mi tender, låv mi svit,
never lett mi gåv.
Ju hæv meid mai laif
kåmplit, ænd ai låv ju såv.
Refr: Låv mi tender, låv mi tru, ål mai drims fullfill
Får mai darling ai låv ju, ænd ai ålveis vill
Låv mi tender, låv mi lång,
teik mi tu jur hart
Får its der dæt ai bilång,
vi vill never part
Refr:
Låv mi tender, låv mi dir, tell mi ju ar main
Ail bi jurs tru ål de jers,
till di end åv taim
Refr:
Venn æt last mai drims kæm
tru, darling dis ai nåv
Hæppinæs vill fållåv ju,
evrivær ju gåv
Refr:
26. No
kjæm'en Osvald Bae å'n Gundersen
Tekst: Terje Brevik, Tustna. Melodi:
Jeg og du og dompapen.
Kystlaget Geitbåtens Venners
nettside
På vei til veteranbåtstevne
på Otnesbrygga i det herrens år 1996,
skjedde det en "ulykke" på Korsnesfjorden - like utenfor Volungøya.
En mindre påhengsmotor, sannsynligvis en 5-hester, gikk tapt ved
anledningen. Den ulykkelige eier var Osvald Bae fra Kristiansund.
Sangen er til minne om denne tildragelsen.
Langt utpå fjora der kjæm
det ei gjæt
skottsætt tå utstyr og det
så du væt
Mastra e' oppræst men sægle
ligg ne'
æn 5-hesters Honda deinn
båten dre'
./. Ja, no kjæm'en Osvald
Bae å'n Gundersen
heisann og hoppsann og tralala ./.
Honda'n e' gammel mæn hakka
og går
fastsætt på ripa - hainn
tåle litt bår'
Plussele nækte'n og skape sæ
te
og hoppe på have' og går
rætt ne'
./. Og da skrik'en Osvald
åt'n Gundersen:
Ro inn te Otnes, fær
hælvete! ./.
Sommti' de' heinne at løkkå
e' stor
snart ha sa tokarrainn
slæpar ombor'
Dauve me drammen eit drabele
savn
ætte hainn så no kvile på
åteti favn
./. Ja no kjæm'en Osvald Bae
å'n Gundersen
motorlaus, skamfull og tung
te sinns ./.
27. Eg heiter Håvard Hedde
Norsk folketone.
Eg heiter
Håvard Hedde og er så ven ein kar;
no vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.
Refr:
Eg bur
oppunder fjell,
og jenta hev eg lova, eg svik ho ikkje hell.
Eg heiter
Håvard Hedde og bur oppunder nut;
no vil eg bort og gifta meg, eg vil kje ganga gut.
Refr.
Garden den er
liten, men skogen, den er god;
der heve eg to furer, og dei skal stå i ro.
Refr.
Når borni dei
vert mange, og skuldi aukar på,
så høgg eg ned den eine, den andre ho lyt stå.
Refr.
Men når me
verte gamle, og kvar skal hava sitt,
så høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.
Refr.
Det var no
ikkje undrands at Håvard totte vondt.
Han reiste ifrå Lanjei den mørke haustenott.
Refr.
Han reiste
ifrå Lanjei, og då vart jenta fest,
men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bur oppunder fjell,
og jenta hev eg lova −ho sveik meg likevel.
28. Svarta
Björn
Blant höga fjäll och vidder, långt nord det var en gång
At rallarfolket knogat på
banan dagen lång
Där också var en flicka som
prövat fröjd ock nöd
Och Svarta Björn var namnet som
över Norden löd
Refr: Svarta Björn i höga nord
Vilar nu i Nordens jord
Svarta Björn i höga nord
Där mellan berg och dalar,
blant Nordens barska män
Hon fikk sin rallarsaga, i
dag vi minnas den
Hon var en stor hjältinna
blant rallarfolket där
Var hon och Värmlandspojken
varandra hadde kär
Refr.
Hon var en rallardrottning
uti et arbetslag
Fast om hon änn var kjöksan
vid spisen varje dag
Vi hissar hedersflaggan för
hon som jobbat har
För rallaren i Norden, hon
får nu sin fanfar
Refr.
Nu banar går mot Norden, där
mang en rallar dog
Vi reser nu bekvämligt och
glömmer deras knog
Men hon den ända kvinnan som
aldrig svikat dem
Var ljuset i barakken, som
var en rallars hem
Refr.
I dag till hennes ära vi
sjunger denna sång
Hon var en rallars flicka i höga
nord en gång
Vi ägnar denna visan til hon
som tok sin törn
Den underbara kvinnan, vars
namn var Svarta Björn
29. Pils og padde
Egil
Hegerberg
Den gang da jeg var ung var jeg sjørøver en stund
Og jeg seilte på Karibien
Og da vi kom til land var vi sultne alle mann
Og vi gleda oss til skikkelig mat igjen
Men veit du hva vi fikk, på den kaféen der vi gikk
Utpå Coney Island
Det eneste dem hadde, var noe dem kalte pils og padde
Refr:
Og det var pils og padde i Brooklyn
Bææ bææ bææ!
Pils og padde i Brooklyn
Bææ bææ bææ!
Pils og padde i Brooklyn
Bææ bææ bææ!
Det eneste dem hadde var pils og padde
Bææ bææ bææ!
Og det var padde på spidd, og det var pils i papp
Og pilsen var doven, og padda var slapp
Dette va'kke mat for vårs, som var så glad i å slåss
Så vi la ut på havet igjen
Vi seilte dit vi seilte hit, og robba tusenvis av skip
Til vi endte opp att i New York
Men veit du hva de sa da vi kom tilbake på kafèen da?
Refr:
Her har vi kun pils og padde i Brooklyn ...
Nå har jeg vært i land i
mangfoldige år
det er jo utrolig hvor fort
tia går
Men det hender at jeg ser
tilbake og ler
Med tanke på den gang jeg
var sjørøver
De penga jeg tjente på drap
og plyndreri
Har jeg investert i et kjent
kafeteri'
Og når du kommer dit er det
blitt min tur tel å si
Refr:
Her har vi kun pils og padde
i Brooklyn ...
30. Skrei, lever og rogn
Tekst: Jostein Nohr Melodi: The wild rover
Æ va liten gutt, og blei
sjuk som faen
skull opp tå sænga, mått
løftes me kran
æ hosta og snørra, va iskald og svett
å være nær døden e slett
ikke greit
men me skrei og lever,
skrei og lever og rogn
så går faenskapet over
skrei, lever og rogn
Blei ung og forelska, æ fekk
hjerteklapp
la ut ankersbruk, men fekk
aldri napp
Æ prøvde på Tinder og
Facebook og torg
men endte me grusom
kjærlighetssorg
men med skrei...
Æ va 38 da kjerringa stakk
satt igjen me nån onga,
ensom og blakk
man kan vel trygt sei at æ
va deprimert
i elendig humør, følt mæ
næsten krepert
men med skrei...
Tia har gått og æ daue vel
snart
St Peter i porten, det e
visst klart
Han sende mæ rett ned te
helvete
men æ e ved godt mot, så det
går bra ska du se
førr med skrei...
31. Bakklainnets vakre Maja
Tekst: Arvid
Mörne Melodi: Hanna Hagbom Norsk tekst: Arne Pedersen
Bakklainnets vakre Maja, hu e’ min
hjertens kjær.
Sjå a i dains på kaia, løsti’ i lyse klær.
Skjørte de’ flyg når fotan trør, trinnan så lett mæns hu smilan strør.
Bakklainnets vakre Maja, hu e’ min hjertens kjær.
Sett vi på Fæstningsmuren, seinar når byen søv.
E’ a itj lei å sturen, da e’ a itj stum å døv.
Nei, kinne e’ mjukt å live’ fast, timan dæm flyg, vi har ingen hast.
Når vi på Festningsmuren, drømme mens byen søv.
Bakklainnets vakre Maja, du ska’ lag deili’ mat.
Næpgraut å klubb å paia, sillgryn å fruktsalat.
Å, vess ein dag æ bli’ rekti glupsk,
veit æ at dessær’n bli’ trondhjæmssupsk.
Bakklainnets vakre Maja, da ska’ æ spis grasat.
Bakklainnets vakre Maja, vi ska’ få eget hus.
Båten ska ligg ve’ kaia, vugg sæ i ælvas brus.
Ongan ska’ leik i hagen vår, løkkliar blir vi for kvær vi får.
Salighets Himmalaya, vi to i sammen når.
